Vi har nå kommet i en situasjon der vi i et normalår vil mangle om lag 9 TWh strøm i Midt-Norge fra november 2007. Ordinært vil kraftunderskuddet bli dekket av import fra utlandet, men i Midt-Norge er situasjonen at infrastrukturen kjører på maks-kapasitet. Dette er noe som har vært estimert i lange tider uten at Statnett, som er ansvarlig for infrastrukturen, har gjort noe med det.

Et av forslagene for å unngå en krise gjennom vintersesongen er plassering av mobile gasskraftverk, som vil redusere netto-underskuddet uten å øke kapasitetsbehovet på de bærelinjene som kjører på maks. Dette forslaget ble derimot stemt ned.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) har derfor bekreftet at Statnett har gjort Midt-Norge til egen prisregion, som impliserer at folk i Midt-Norge må betale mer for strøm enn andre nordmenn.

“Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er en krevende kraftsituasjon i Midt-Norge. Men regjeringen jobber både på kort og lang sikt for å bedre balansen i kraftmarkedet der”, sier Enoksen, som deltok på Hydros energiseminar i Bergen.

Det er ikke til å legge skul på at både den sittende regjeringen skyver problemene fremover, og at forhenværende regjeringer har gjort for lite på infrastruktursiden for strøm. Om KrF ikke hadde vært i regjering i tidligere regjeringer hadde det blitt gitt konsesjoner til flere gasskraftverk, som hadde redusert problemet. Men dette er altså ikke tilfelle, og implisitt faller like mye av skylden på Høyre, som skulle være partiet med beslutningsmyndighet i forrige koalisjon, men totalt unnlot å benytte seg av det, i et dukketeater av lav autoritet, der Børge Brende nok var personen som gjorde det dårligste inntrykket totalt sett.

Diskusjonen rundt Redningsselskapet og Vinmonopolet i forbindelse med at arbeidsgiver leser de ansattes epost har satt en viktig debatt i gang. Av en eller annen grunn er det mange som mener dette ikke er riktig, og at det er et brudd på personværnet.

Personlig er jeg sterkt uenig. Epostadressen på jobb er en eiendel som tilhører bedriften eller organisasjonen man er ansatt i. Det man foretar seg i arbeidstiden bør også være jobbrelatert, og ikke farget av personlig innhold.

Som jeg så vidt nevnte tidligere er Trond Helland, IKT-politisk talsmann for Høyre, en av dem jeg er uenig med, og med det er jeg svært skuffet av Høyre som burde ha en kjærnepolitikk å støtte næringslivets muligheter.

Jeg blir heldigvis støttet av Trond Egil Moe i HP Norge i at det er galt å forby arbeidsgivere å lese epost. Han viser til at politikken Helland her foreslår er mot internasjonal lov og praksis, med henvisning til blant annet Morgan Stanley, som i fjor ble pålagt å betale 850 millioner dollar i bot for ikke å ha gode nok systemer for å lagre og kunne søke i gammel e-post.

Enda mer skremmende er det at Helland er uenig, selv etter at retten, i minst en instans har konkludert med at arbeidsgiver’s muligheter til å lese eposten var klart definert i IKT-instruksene som de ansatte ble pålagt å lese ved ansettelse. Pacta sunt servanda, avtaler skal holdes, er et fundamentalt begrep i avtaleretten. I Norge finner man det lovfestet i Kong Christian den 5. Norske Lov av 1687, 5. bok 1. kapittel artiklene 1 og 2. Jus-studenter ved Universitetet blir møtt med dette begrepet i løpet av den første uken av 1. avdeling, og slik bør det være. I UNIDROITS “Principles of International Commercial Contracts” artikkel 1.3 heter det seg at “A contract validly entered into is binding upon the parties. It can only be modified or terminated in accordance with its terms or by agreement, or as otherwise provided in these Principles”.

Men tilbake til sakens kjerne. Når man sender en epost med bedriftens epostadresse, representerer man bedriften. Dette gjelder også om man ender eposten med bedriftens navn som del av signaturen, er det da for mye å kreve at bedriften kan legge retningslinjer for hvordan eposten skal benyttes?

Personlige eposter kan sendes til og fra en personlig epostadresse, og da helst utenfor arbeidstiden.

Det er i dag den sosialistiske siden som sitter med makten i Norge. Tilsynelatende er det ivertfall slik. Den egentlige makten sitter for tiden hos byrokratene i departementene. Selv Kristian Halvorsen, som hadde en meget høy profil før valget har nesten blitt rene talskvinnen for høyrepolitikk etter å ha påtatt seg rollen som finansminister. Takk og pris.

Per Christian Foss i Høyre var en av politikerne som etter min mening gjorde den beste jobben for Høyre under forrige stortingsperiode. Når alt kommer til alt er det bare Per Christian og Tore Sanner jeg ønsker å se i en regjeringsposisjon ved neste valg fra Høyre, noe partiet heldigvis har noen år på seg tli å rette opp, men da må de starte kampen i dag.

En må komme seg vekk fra tåpelige utspill som av Børge Brende under kampen om Union i Skien, og Trond Helland, IKT-politisk talsmann for Høyre, under etterspillet etter epost-lesingen til Redningsselskapet.