Det har den siste tiden vært svært mye fokus på debatten om hva som er kundens og hva som er bankens ansvar. Det har i hovedsak utspring i saken rundt Grete Fossbakk som i stede for å overfør kroner 500,000 til sin datter overførte det til en ukjent mann ved at hun skrev inn feil kontonummer. Det første som slår de fleste er at hun ikke kontrollerte kontonummeret før hun bekreftet transaksjonen, på noe som ihvertfall må kunne omtales som et relativt høyt beløp.

Bankklagenemnda vurderte nylig at Sparebank 1 nord-norge ikke kan klandres for feilen, men helt riktig kommer erstatningslovgivningen inn i bildet, hvor hun klandrer mottakeren for å ha brukt opp 400,000 av midlene, de residuale 100,00 ble funnet hjemme hos mannen under en politirazzia.

Han ble også strafferettslig ansvarlig, og i november 2006 dømt til 120 dagers fengsel såvel som å tilbakebetale de 400,000. Nå var mottakeren i utgangspunktet svært dårlig bemidlet, så der er ikke noe å hente.

Fossbakk hevder videre at «Vi forbrukere gjør stadig mer av arbeidet for bankene, og sitter med hele ansvaret når det gjøres en feil». Her kommer det med nødvendighet et kostnadsspørsmål, der stadig lavere gebyr er et krav fra kundene. Og følgelig vil en da måtte bære en større det av ansvaret selv, spesielt når man ikke engang har kontrollert kontonummeret man taster inn.

Det var naturligvis to representanter av det svake kjønn som støttet kvinnen, henholdsvis Anne Sofie Faye-Lund og Ingrid Sandvei fra Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, to instanser som helst ikke burde eksistert i utgangspunktet av hensyn til samfunnsmessig effektivitet, som utgjorde mindretallet i bankklagenemnda og mente banken enkelt kunne hindre feilen Fossbakk gjorde.

Det neste som blir dratt frem er at DnB Nor har utbetalt større summer til en person som i utgangspunktet var svært lite bemidlet. Også her er konklusjonen fra bankklagenemnda klar og fastslår at DnB Nor ikke har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med utbetalingen. De kan heller ikke se at regler om hvitvasking kommer inn i bilde, siden det ikke kan anses å ha hatt tilknytning til utbytte fra en straffbar handling.

Verre blir det når politikere som Kristin Halvorsen og Karita Bekkemellem kommer på banen, selv om det kanskje ikke kommer som ikke nødvendigvis er en stor overraskelse at de forsøker å skyve ansvaret over på «de som har mest», i dette tilfellet bankene.

I brevet foreslår Halvorsen tre mulige tiltak som vil bidra til å øke sikkerheten ved betaling i nettbank, skriver Dagens Næringsliv.

Hun vil også ha en vurdering av om nettbanken bør be om mer enn bare et kontonummer eller KID-nummer, ved at man får en feilmelding dersom det ikke er samsvar mellom navn/KID-nummer og kontonummer. Til sist vil hun at det blir innført begrensning på hvor store tap en kunde selv skal bære dersom det oppstår feil. ( http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article877812.ece )

Når det gjelder første beløp er det allerede flere banker som har slike begrensninger for hvor mye som kan overføres på en måned. Jeg måtte selv ringe kundesenteret i min bank for å heve dette i det jeg kjøpte ny bil, og grensen ligger fremdeles på det høyere beløpet, noe jeg ser på som en fordel siden jeg også i flere senere anledninger har kommet over de 100,000 i måneden som lå inne som standard.

Når det gjelder forslaget om KID, så vil det ikke komme til anvendelse i denne saken, da det nok bare var snakk om en transaksjon med en eventuell melding til mottaker.

Til sist vil hun altså, som Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet innføre maksbeløp for kundens ansvar.

«Nå må bankene raskt sørge for bedre sikkerhet i nettbanken, slik Kredittilsynet krevde i høst», sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet. «- Det er nå også på høy tid å innføre et tilsvarende tak på den enkeltes tap ved egne feil og andres misbruk av nettbank, på linje med ordningen vi har hatt for kort i fem år», mener direktør i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen.

Taket det her referes til er kroner 8,000, som kommer til anvendelse ved grovt uaktsom bruk av kortet. Et beløp som etter min mening er alt for lavt, og som ei heller har blitt indeksjustert siden det kom på banen. Grovt uaktsomhet innebærer blant annet om PIN-koden er oppbevart sammen med kortet.

Problemet er at en slik løsning ville medføre høyere kostnader for alle brukere såvel som en kryssubsidiering mellom ansvarlige og uansvarlige brukere, begge deler noe som blir sett på som uaktuelt av de fleste. Man kan ikke få både i pose og sekk, takk og pris.

Ansvaret er og blir hos bruker, og heldigvis er flertallet i Bankklagenemnda enig.

Det er i dag den sosialistiske siden som sitter med makten i Norge. Tilsynelatende er det ivertfall slik. Den egentlige makten sitter for tiden hos byrokratene i departementene. Selv Kristian Halvorsen, som hadde en meget høy profil før valget har nesten blitt rene talskvinnen for høyrepolitikk etter å ha påtatt seg rollen som finansminister. Takk og pris.

Per Christian Foss i Høyre var en av politikerne som etter min mening gjorde den beste jobben for Høyre under forrige stortingsperiode. Når alt kommer til alt er det bare Per Christian og Tore Sanner jeg ønsker å se i en regjeringsposisjon ved neste valg fra Høyre, noe partiet heldigvis har noen år på seg tli å rette opp, men da må de starte kampen i dag.

En må komme seg vekk fra tåpelige utspill som av Børge Brende under kampen om Union i Skien, og Trond Helland, IKT-politisk talsmann for Høyre, under etterspillet etter epost-lesingen til Redningsselskapet.